So ro lille venn....

Hva er vel nydeligere enn å pakke dyna godt rundt sine små engler når en lang dag er over? Å la den minste drikke kveldsmelken liggende i mammas armer før han legges i sengen, god, mett og fornøyd. Å kjenne to deilige, varme barnearmer rundt halsen fra en fireåring som gir godnattklem og kyss og sier "glad i deg, mamma". Hva er vel skjønnere enn å se to fredfulle små puste jevnt og rolig, mens de lagrer alle dagens små øyeblikk i den store ryggsekken som er Livet.Den ene fordøyer dagen i dag, mens den andre gleder seg så mye til morgendagen at han sovner med et stort smil om munnen. Han gleder seg veldig til å grille sammen med bestevennen fra barnehagen og familen hans i morgen. Det skal ikke mer til for de små - de blir lett glade, lett fortvilte, lett sinte - humør og følelser svinger i turbofart. De er barn, uskyldige, naive, skjønne. Og ved dagens slutt er alle krangler, frustrasjoner, diskusjoner, tårer og slit glemt, og man titter ned på det nydeligste man har og tenker at hjertet ikke er stort nok for all kjærligheten man føler.