Bare fjorten år

Grusomme hendelser preger nyhetsbildet hver dag, men noen dager treffes man litt ekstra. I dag blør hjertet mitt for jenta som ikke orket livet etter å ha blitt voldtatt av tre unge menn. Hjertet mitt blør for familien hennes, mammaen og pappaen som mistet sin lille jente, søsken som mistet en elsket søster. For hva? For å tilfredstille tre udyrs lyst og ondskap? Hva skjer med verden? Hva får folk til å gjøre sånt? Jeg får tårer i øynene av å tenke på hvordan den unge jenta hadde det, både under overfallet, hvor redd, ydmyket og hjelpesløs hun må ha følt seg, og jeg tenker på hvordan hun kjempet seg videre etterpå, sikkert med angst, og med redsel for å bevege seg utendørs, for å møte folk. Selv med støtte fra familie og gode venner ble det for mye å takle for en ung jente. Ingen skal måtte oppleve slikt! Jeg håper tre mordere, for det er det de er, blir tatt og aldri får mulighet til å ødelegge flere liv! Tre mordere, som selv sikkert ser på egne søstre og mødre som hellige, men som uten skrupler og empati frarøver andres små søstre og døtre friheten, selvfølelsen, uskylden og livet. Måtte de få sin straff, selv om det ikke bringer en fjortenårig datter og søster tilbake.