Har nettopp bestilt en flott fototapet til Tobias sitt rom. Tapetet er et stort verdenskart som skal dekke den ene siden av rommet hans. På denne måten håper vi han blir litt interessert i geografi, og planen er å plotte inn steder vi har vært, og steder vi ønsker å besøke. Kanskje kan vi pirre reiselysten for oss alle!
torsdag 30. juni 2011
onsdag 29. juni 2011
Lysekrone til huset!
Har nettopp vært på lampeshopping! Er helt sikker på at denne lysekrona blir LEKKER i den store trappehimlingen mellom 2. og 3. etg i huset! Tror den blir med på å lage en kul blanding av stramme linjer og romantiske, myke detaljer! Kult å kjøpe lampe, men blir enda kulere å få strøm.....
Dessuten har pappa vært og snekret seng til Tobias i dag! Den ble akkurat slik jeg hadde planlagt og tegnet - KJEMPEFIN! Tobias digga den! Mente bare at det manglet et dødningshode på den! Skal male den i løpet av uken, og da skal dere få se resultatet :)
tirsdag 28. juni 2011
Godhjerta rampeunger!
Unger er forskjellige; noen er sjenerte, noen er utadvendte, noen er slemme, noen er snille, noen er slu, noen er ærlige, noen er rampete, noen er mønsterbarn. Alle vi voksne har preferanser for hva vi forventer av et barn, være seg oppførsel eller fremtoning generelt. Noen synes rampete barn som skriker, løper rundt, kaster ting, søler, og finner på sprell er slitsomt og irriterende, mens andre synes annen type oppførsel er verre. Jeg er av den siste sorten.
Jeg har en RAMPETE sønn på fire år – ikke noe tvil om det. Han burde nok fått navnet Dennis eller Emil, men det ble Tobias. Han finner på sprell og hyss hvorhen han er, til alle mulige tider. Jeg kjefter og smeller, glemmer VELDIG ofte å bruke pedagogen i meg, og bruker UTESTEMME, negative ord som IKKE og NEI (Gud forby – dette skal jo fremme MER negativ atferd!), holder til og med på å kline til med banneord når det står på som verst, men jeg klarer nesten alltid å ta meg i det før ordene slipper ut. Med andre ord: det renner over for a´ mor innimellom!!! Likevel ser jeg ikke på rampestreker som et KJEMPEPROBLEM, det er heller det at det er litt SLITSOMT å korrigere uønsket atferd, og måtte passe på at min sønns oppførsel passer inn blant andre relativt normale mennesker som ikke vil ha unødvendig BRY. Før jeg fikk barn, var jeg helt overbevist om at du får de barna du fortjener, eller at miljø og oppdragelse har ALT å si for hvordan barna blir. Nå er jeg nok mer overbevist om at ARV har mye å si, for å si det sånn!
Når dette er sagt har jeg alltid vært mest opptatt av at barn skal lære seg å tenke på andre, at de skal være SNILLE. Det er helt greit å finne på sprell, men de skal kunne vise empati. Det synes jeg er den viktigste egenskapen et menneske kan inneha.
Min sønn er rampete, men han er ikke slem - STOOOR forskjell.Og han er dønn ærlig. Et barn kan gjøre mange rare ting i uvitenhet, eller som et plutselig innfall, men i det øyeblikket det går inn for å ødelegge for noen, eller såre noen, mener jeg at en grense er nådd. Det er da man som forelder har et problem. Og det er her jeg forbauses av og til. Noen synes å mene at det er forferdelig med sprell og hyss, men at det er helt greit å ha et barn som sier sårende ting til andre barn, ignorerer andre barn som tar kontakt, er sære, ikke hører på voksne osv. Kanskje ser ikke disse foreldrene sitt eget barn med samme øyne som andre – det er jo ikke alltid enkelt å være objektiv når det gjelder ens egne barn. Jeg mener iallefall at det er viktig å ikke ha skylapper for egne barns feil. Poden er nemlig ikke perfekt selv om han ikke roter, ikke søler, ikke ødelegger noe, ikke ER TIL BRY for andre. Ikke hvis han på samme tid ikke vil leke med andre barn untatt når det passer han selv, alltid skal bestemme i leken, er nedlatende mot andre barn og er sær. Det er slike barn som VIRKELIG trenger korrigering av atferd.
Jeg vil iallefall heller ha en snill, empatisk, ærlig og RAMPETE gutt som søler i sofaen, tisser i vasken (ja, det HAR faktisk skjedd...) og plukker blomster i naboens blomsterbed fordi han vil gi noe fint til mammaen sin, enn en rolig, tilsynelatende veloppdragen, men slu og lite empatisk gutt som «ALDRI» gjør noe galt!
mandag 27. juni 2011
Norge - et paradis for kriminelle!
Jeg har nettopp fått med meg dagens hovednyhetssending på TV2 og sitter sjokkert og vantro tilbake. I dette landet hvor likestillingen er et forbilde for resten av verden, hvor demokratiet råder og politiet ikke er korrupt (tror jeg da), har voldtektsmenn fri adgang til å forsyne seg som de vil uten særlig risiko for uønskede konsekvenser. I Norge begås mellom 8000 og 16000 voldtekter årlig (ja, enig i stor variasjonsbredde...), og av disse er det kun ca. 100 som ender med en dom for overfallsmannen!!!! Dette er lavest i Norden, og lavt i forhold til de fleste andre land i Europa også. Hvordan er dette mulig??? Er ikke dette en alvorlig forbrytelse? Det er paradoksalt at det nettopp i "likestillings-Norge" kvinner nærmest fremstår som fritt vilt ut fra statistikkene. Det sies fra politiet at voldtekstssaker ofte er "så vanskelige" å løse, at det oftest ender opp i ingenting. Nå skulle jeg tro, i min naivitet, at det foreligger litt DNA i noen av disse sakene, og at kanskje dette kunne vært brukt til å felle noen voldtekstmenn. Men det er kanskje bare i CSI dette skjer, ikke vet jeg.... Det må iallefall være hjerteskjærende, ydmykende og nedverdigende for alle disse tusen ofrene å vite at deres saker ikke er "viktige" nok til å bli prioritert. Jeg skjemmes over vår rettsstat, og jeg sympatiserer med alle kvinner der ute som har blitt sviktet. I den forbindelse kan jeg ikke unngå å nevne den stakkars 21-åringen som ble voldtatt av tre menn på Ekeberg Camping i fjor sommer. Hun tapte saken, voldtekstmennene gikk fri og hun fikk høre at "som man reder, ligger man". Det er en skam.
Jeg er usikker på hvor mange av de 8000-16000 voldtektene som er overfallsvoldtekter, for det er jo en kjent sak at de aller fleste voldtekter begås av menn offeret kjenner fra før, men jeg vil tro det er et betydelig antall. Det det skrives lite om, fordi det er politisk ukorrekt å nevne i et "inkluderende" og "innvandringsliberalt" land som Norge, er jo at NESTEN ALLE overfallsvoldtekter begås av menn med annen etnisk bakgrunn - særlig av menn fra afrikanske land. Mange av disse igjen står for flere liknende forbrytelser, men får stadig flyte rundt i et rettssystem uten konsekvenser for den skyldige.
Norge er i ferd med å bli en fristat for kriminelle - både for voldtektsforbrytere fra afrikanske land, og for vinningskriminelle fra Øst-Europa. Det er jo ingen risiko å være kriminell her! Hvis du lykkes med innbrudd, ran og hallikvirksomhet tjener du masse penger, og kan vende hjem som konge i hjemlandet. Blir du tatt, kan du slippe unna (som de fleste voldtekstmenn....), eller du kan havne i et flott, norsk fengsel som fremstår som en hotell sammenlignet med standarden på lignende fasiliteter i de respektive hjemland. Her må du sitte noen år, men du er så heldig å få gratis utdanning, penger du kan sende hjem til familien, god mat, TV, PC og diverse annen underholdning mens du venter. Hva har man å tape? Friheten? Investering, kalles det. Til sammenligning må unge, norske studenter ta opp dyre studielån og slite i årevis på å nedbetale gjelden. Våre utenlandske brødre kunne bare drømt om gratis utdanning i egne hjemland, kanskje utdanning i det hele tatt. "Nei, la oss heller dra til Norge, plyndre, rane, voldta og herje! Der er det fritt vilt, dumme politikere, handlingslammet politi uten ressurser, og et rettsvesen som er en vits!"
Jeg er usikker på hvor mange av de 8000-16000 voldtektene som er overfallsvoldtekter, for det er jo en kjent sak at de aller fleste voldtekter begås av menn offeret kjenner fra før, men jeg vil tro det er et betydelig antall. Det det skrives lite om, fordi det er politisk ukorrekt å nevne i et "inkluderende" og "innvandringsliberalt" land som Norge, er jo at NESTEN ALLE overfallsvoldtekter begås av menn med annen etnisk bakgrunn - særlig av menn fra afrikanske land. Mange av disse igjen står for flere liknende forbrytelser, men får stadig flyte rundt i et rettssystem uten konsekvenser for den skyldige.
Norge er i ferd med å bli en fristat for kriminelle - både for voldtektsforbrytere fra afrikanske land, og for vinningskriminelle fra Øst-Europa. Det er jo ingen risiko å være kriminell her! Hvis du lykkes med innbrudd, ran og hallikvirksomhet tjener du masse penger, og kan vende hjem som konge i hjemlandet. Blir du tatt, kan du slippe unna (som de fleste voldtekstmenn....), eller du kan havne i et flott, norsk fengsel som fremstår som en hotell sammenlignet med standarden på lignende fasiliteter i de respektive hjemland. Her må du sitte noen år, men du er så heldig å få gratis utdanning, penger du kan sende hjem til familien, god mat, TV, PC og diverse annen underholdning mens du venter. Hva har man å tape? Friheten? Investering, kalles det. Til sammenligning må unge, norske studenter ta opp dyre studielån og slite i årevis på å nedbetale gjelden. Våre utenlandske brødre kunne bare drømt om gratis utdanning i egne hjemland, kanskje utdanning i det hele tatt. "Nei, la oss heller dra til Norge, plyndre, rane, voldta og herje! Der er det fritt vilt, dumme politikere, handlingslammet politi uten ressurser, og et rettsvesen som er en vits!"
fredag 24. juni 2011
So ro lille venn....
Hva er vel nydeligere enn å pakke dyna godt rundt sine små engler når en lang dag er over? Å la den minste drikke kveldsmelken liggende i mammas armer før han legges i sengen, god, mett og fornøyd. Å kjenne to deilige, varme barnearmer rundt halsen fra en fireåring som gir godnattklem og kyss og sier "glad i deg, mamma". Hva er vel skjønnere enn å se to fredfulle små puste jevnt og rolig, mens de lagrer alle dagens små øyeblikk i den store ryggsekken som er Livet.Den ene fordøyer dagen i dag, mens den andre gleder seg så mye til morgendagen at han sovner med et stort smil om munnen. Han gleder seg veldig til å grille sammen med bestevennen fra barnehagen og familen hans i morgen. Det skal ikke mer til for de små - de blir lett glade, lett fortvilte, lett sinte - humør og følelser svinger i turbofart. De er barn, uskyldige, naive, skjønne. Og ved dagens slutt er alle krangler, frustrasjoner, diskusjoner, tårer og slit glemt, og man titter ned på det nydeligste man har og tenker at hjertet ikke er stort nok for all kjærligheten man føler.
torsdag 23. juni 2011
Fulltreffer!
fredag 17. juni 2011
Kollektivtransport!
I dag har jeg fått en påminnelse om hvorfor jeg kjører bil og ikke kollektivt! Av alle dager jeg kunne velge dette året jeg går hjemme med barn, valgte jeg dagen i dag for service på bilen. Den ENE dagen jeg måtte på jobb! Er det mulig å planlegge dårligere? Og for å gjøre det enda kjipere så STRIREGNET det hele dagen, og det var selvsagt også BUSS-FOR-BANE på halve strekningen! Dette medførte at jeg måtte ta TRE ulike transportmidler HVER VEI til jobb!!! Helt sykt! Det er heller ikke spesielt digg å STÅ trykket sammen med andre klamme og våte mennesker med paraplyer, kofferter, sekker, sykler og barnevogner mens dugget ligger tjukt på vindusrutene! Man skal rett og slett ikke være veldig plaget av klaustrofobi eller andre typer angst og fobier for å ta kollektivt i denne byen i rushtida!
Jeg brukte litt i underkant av én time hver vei i dag, kontra 15 min med bil - differansen er altså nesten 1,5 time! Hmmm, skjønner ikke hvorfor jeg bruker bilen til jobb..... Jeg kan ikke unngå å tenke hvordan en vanlig dag ville vært hvis jeg også skulle levert to barn i to forskjellige barnehager (ja, for det er jo faktisk mange som må det i denne byen) og hentet på samme måte. Slik ville det foregått: Jeg og to unger hopper på trikken utenfor huset (heldig med den), tar trikken 10 min til barnehage nr. 1, går ca. 10 min til barnhagen, bruker 10 min på levering der, går så med minstemann 10 min tilbake til trikken, må kanskje vente noen minutter på den, kjører i ytterligere 10-15 min til barnehage nr.2, må gå ca. 15 min fra trikken til barnehagen, bruke 10 min på levering der også, gå 15 min tilbake til trikken, ta denne til nærmest t-bane som forhåpentligvis er i rute, og bruke ca. 20 min med den til jobb. Når jeg kommer fram må jeg gå 5 min før jeg er på arbeidsplassen min. I løpet av et par timer er jeg på jobb (hvis alt er i rute)! Jøss, ikke ille det! Det er jo sånn du vil ha det, Kristin Halvorsen og resten av dere miljøfanatikerne i SV. Derfor er det jo en helt GENIAL idé å innføre RUSHTIDSAVGIFT i hovedstaden! Bare sånn for å tvinge barnefamilier med dårlig økonomi til å la bilen stå og heller bruke litt TID på morgenen!
En liten ulempe er jo at mange barnehager ikke åpner før halv åtte, og da kan kanskje arbeidsdagen bli litt kort ........
Jeg brukte litt i underkant av én time hver vei i dag, kontra 15 min med bil - differansen er altså nesten 1,5 time! Hmmm, skjønner ikke hvorfor jeg bruker bilen til jobb..... Jeg kan ikke unngå å tenke hvordan en vanlig dag ville vært hvis jeg også skulle levert to barn i to forskjellige barnehager (ja, for det er jo faktisk mange som må det i denne byen) og hentet på samme måte. Slik ville det foregått: Jeg og to unger hopper på trikken utenfor huset (heldig med den), tar trikken 10 min til barnehage nr. 1, går ca. 10 min til barnhagen, bruker 10 min på levering der, går så med minstemann 10 min tilbake til trikken, må kanskje vente noen minutter på den, kjører i ytterligere 10-15 min til barnehage nr.2, må gå ca. 15 min fra trikken til barnehagen, bruke 10 min på levering der også, gå 15 min tilbake til trikken, ta denne til nærmest t-bane som forhåpentligvis er i rute, og bruke ca. 20 min med den til jobb. Når jeg kommer fram må jeg gå 5 min før jeg er på arbeidsplassen min. I løpet av et par timer er jeg på jobb (hvis alt er i rute)! Jøss, ikke ille det! Det er jo sånn du vil ha det, Kristin Halvorsen og resten av dere miljøfanatikerne i SV. Derfor er det jo en helt GENIAL idé å innføre RUSHTIDSAVGIFT i hovedstaden! Bare sånn for å tvinge barnefamilier med dårlig økonomi til å la bilen stå og heller bruke litt TID på morgenen!
En liten ulempe er jo at mange barnehager ikke åpner før halv åtte, og da kan kanskje arbeidsdagen bli litt kort ........
torsdag 16. juni 2011
Bon Jovi-konsert!
I går var vi på Bon Jovi-konsert på Ullevål! Gledet meg masse, for dette var jo tross alt heltene mine i ungdomstida! Var jo IN LOOOOVE i Jon, som tusenvis andre smårips på den tida :) At den lille rockeren holder seg godt for alderen skal ingen ta fra han! Han spretter rundt på scenen som en Duracel-kanin på speed, og holder det gående i nesten TRE TIMER! CRAZY!
Jeg har sett gruppa live to ganger tidligere, en gang i Globen, og på Ullevål sist de var i Norge, så forventningene var store. De er et skikkelig bra, ujålete live-band, og Jon synger like bra live som på plate - FANTASTISK! Synes konserten i går var superbra - sol, regn, sol igjen, stinn brakke på Ullevål, godt humør, knallbra musikk, en MEGAenergisk Jon Bon Jovi, og et SYKT antall låter under en REKORDLANG konsert, det kaller jeg valuta for pengene! Syntes lyden ble litt dårligere mot slutten av konserten, men mulig det skyldes reguleringer i forhold til boligområdene rundt stadion, hvis det ikke bare var ørene som hørte dårligere da!
tirsdag 14. juni 2011
Ett rom HELT ferdig!
I dag kan vi faktisk si at ett rom i huset er HELT FERDIG! Helt fantastisk! Vel, vi mangler stikkontakter og spotter i taket, da.... Det som imidlertid er litt synd er at det er det minste rommet i hele huset (kontor/gjesterom).... Nå håper jeg de andre rommene følger etter i raskt tempo!
søndag 12. juni 2011
Barnefri og maling i sola!
Fikk plutselig en gladmelding fra mamma og pappa i går kveld - de kunne ha begge guttene på hytta til mandag hvis jeg ville! OM jeg ville! Følte jeg hadde skikkelig behov for litt tid uten barn nå, så jeg putta ungene i bilen ikledd pysj, og kjørte av gårde til Sverige. Lå over der sammen med ungene, og dro hjem alene kl 09 i dag morges. Stoppet innom "Brent" for en kaffe, og det var utrolig deilig å sitte der ALENE, i FRED OG RO, drikke en dobbel Americano og lese EN HEL AVIS! Uvant luksus for en mamma som har unger 24-7! Når avisen var lest, dro jeg hjem og hoppet i malerklærne. Hadde masse på programmet i dag, og fikk gjort nesten alt! Jeg beiset gulvlister til stua, for nå er det stort sett det som mangler der. Vi har bestemt oss for svartmalte lister istedet for hvite, tror det blir råstilig til det svarte laminatgulvet vårt. Jeg fikk også malt første strøk innvendig på veranda-rekkverket! Har ventet lenge på å kunne gjøre det! Deilig å kunne gjøre noe nyttig og praktisk! Er ofte frustrert for at jeg ikke kommer fra. Blir liksom bare å passe ungene hver dag! Thomas smurte på utjevningsmasse på repotene, så kanskje vi får ferdig trappa snart også!
På slutten av kvelden, rett før sola forlot verandaen vår, plantet jeg mine første planter. Vi valgte tre tomatplanter (fordi Thomas ELSKER tomater) og tre jordbærplanter (månedsbær). Blir gøy å se om de vokser seg store og flotte! I morgen skal jeg fortsette der jeg slapp - gleder meg!
fredag 10. juni 2011
Bare fjorten år
Grusomme hendelser preger nyhetsbildet hver dag, men noen dager treffes man litt ekstra. I dag blør hjertet mitt for jenta som ikke orket livet etter å ha blitt voldtatt av tre unge menn. Hjertet mitt blør for familien hennes, mammaen og pappaen som mistet sin lille jente, søsken som mistet en elsket søster. For hva? For å tilfredstille tre udyrs lyst og ondskap? Hva skjer med verden? Hva får folk til å gjøre sånt? Jeg får tårer i øynene av å tenke på hvordan den unge jenta hadde det, både under overfallet, hvor redd, ydmyket og hjelpesløs hun må ha følt seg, og jeg tenker på hvordan hun kjempet seg videre etterpå, sikkert med angst, og med redsel for å bevege seg utendørs, for å møte folk. Selv med støtte fra familie og gode venner ble det for mye å takle for en ung jente. Ingen skal måtte oppleve slikt! Jeg håper tre mordere, for det er det de er, blir tatt og aldri får mulighet til å ødelegge flere liv! Tre mordere, som selv sikkert ser på egne søstre og mødre som hellige, men som uten skrupler og empati frarøver andres små søstre og døtre friheten, selvfølelsen, uskylden og livet. Måtte de få sin straff, selv om det ikke bringer en fjortenårig datter og søster tilbake.
torsdag 9. juni 2011
Ettårsdag med barselgruppa!
I dag har vi feiret alle småtrollene i barselgruppa med en felles ettårsdag! Det var en hyggelig markering, og alle møtte opp! Det er veldig gøy å se hvordan de små babyene har vokst seg til små mennesker med ulike og tydelige personligheter. De små lekte litt før det var kakespising. Vi er så heldige å ha en superbaker med sans for dekor i gruppa, og hun hadde laget en egen kremfylt sjokoladekake med marsipanlokk dekorert med individuelle navn på til HVERT barn!!!! SINNSYKT flott! Alle barna satt på langbord og fikk spise sin egen kake med hendene...... noen pirket litt, andre massakrerte kaka!
Etter kakespisinga var det gaveutdeling! Vi hadde på forhånd trukket hvem som skulle gi gave til hvem, og alle barna fikk derfor én gave hver - veldig koselig! Utrolig mange fine gaver som falt i smak hos de små!
Ganske mett nå...... |
Regn
Jeg ELSKER solen, jeg blir i godt humør av sol og fuglesang. I dag regner det.Og det føles faktisk godt! Det er dager hvor en trenger en slags unnskyldning for å bare sitte inne, hjemme, og ikke gjøre så mye annet enn å rydde litt, drikke litt kaffe, se på Glamour og Dr. Phil på TV, og andre ting som ikke krever så mye av verken fysisk eller mental aktivitet. I dag er en sånn dag. Det føles befriende å sitte inne og høre regnet utenfor, og vite at jeg ikke trenger å gå ut før junior skal hentes i barnehagen. Det er deilig å høre regnet treffe bakken og høre det sildre fra takrennene. Deilig å glede seg til solen titter fram igjen, og at luften føles frisk!
tirsdag 7. juni 2011
Årets høydepunkt - den store "Bilsete-testen"
Ikke SÅ trygt..... |
Det er sikkert mange som er som meg, som klikker seg inn på diverse tester, forum og nettdebatter i håp om å finne de tryggeste og beste alternativene for de små, enten det er bilsete, vogn, vinterdress, vintersko, eller andre nyttige ting det er snakk om. Og her finner man MANGE meninger! Noen mener noe, andre noe helt annet om samme ting, noen lovpriser et produkt, mens neste hudfletter det samme. Det er ikke alltid enkelt å finne fram til DET ENESTE RETTE i en jungel av produkter. Det er derfor vi KASTER oss over disse høydepunktene av noen bilsete-tester. Og særlig står nok Forbrukerrådets test høyt i kurs når det gjelder troverdighet, fordi man anser den som objektiv og helt blottet for påvirkning av kommersielle interesser. Full av forventning og nysgjerrighet går man inn i testen, enten for å se hvilket kjøp man må foreta, eller for å sjekke om man har valgt riktig. Det gjorde jeg i går – jeg ville sjekke om jeg hadde gjort et riktig bilsete-kjøp til fireåringen min. Og så fant jeg ikke setet VÅRT i testen, men selvsagt fikk det setet vi HOLDT på å kjøpe, men valgte bort, kjempebra score! Typisk! Etter å ha kjøpt to, i sin tid, «Best-i-test-seter», hadde jeg plutselig bommet! Så da begynte jeg å tvile på om vårt sete vil beskytte skatten vår i en eventuell kollisjon. Etter en stund kjente jeg at jeg begynte å bli litt irritert på testen, og egentlig på alle slike forbrukertester som omfatter barneprodukter. De bidrar til det utstyrshysteriet vi finner i foreldregruppen! Hvis du ikke har «Best-i-test-produktet» er du en dårlig forelder. Setter du kanskje ikke barnet ditt først? Er du ikke nøye med hvordan du sikrer barnet ditt? Setet du har valgt fikk jo bare en firer på testen!! Og har du FOROVERVENDT barnebilstol til to-åringen?!!? Nei, vet du hva!! Hvor uforsvarlig er det mulig å være?! Er du ikke klar over at de skal sitte bakovervendt til de er minst fire?
Jeg var inne på et forum på nettet før jeg kjøpte bilsetet til fireåringen, og havnet i en nettdiskusjon om seter, kvalitet, pris, forovervendt, bakovervendt., alt det der. Jeg ble faktisk litt sjokkert over hvor dømmende enkelte kan være, bare ut i fra hvilken vei foreldre velger å ha barna sine i bilen. Bare så det er sagt: man er ikke en dårlig forelder bare fordi man velger å ha barna sine forovervendt i bilen! Og dette til tross for hva som er ANBEFALT. Merk dere ordet ANBEFALT. Det er ikke sånn at forovervendt er like dårlig som UTEN sete og belte! Ja, det er fint med årets «Best-i-test» og bakovervendt sete, men for dere som har unger som blir bilsyke etter to svinger, har unger som hyler som besatte hver gang man kjører bil fordi de ikke ser annet enn sin egen nakkestøtte, eller som er nødt til å bytte til STOR bil for å få plass til et bakovervendt sete: DET GÅR HELT FINT – dere bryr dere fortsatt om barna deres! Det er nemlig også viktig at barna har det BRA og TRIVES i bilen. Det er viktig at de sitter godt, SER litt (ikke bare nakkeputene på setet sitt), og har plass til beina sine, og at de lar sjaføren få fred og ro til å KONSENTRERE seg om KJØRINGA, heller enn å stresse seg opp over skriking i baksetet. OG: det er mange gode seter på markedet, ikke bare dem som troner på toppen i Forbrukerrådets test!
PS! Testvinneren var forresten det FOROVERVENDTE kombisetet Kiddy Guardian Pro 2.....
søndag 5. juni 2011
Bruno ETT ÅR!
Lillegutten min er ETT ÅR idag!! Utrolig så fort tiden går! Ettårsdagen er en merkedag, synes jeg! Hvis man skal være ærlig, er jo dagen mest spesiell for mor og far, for de små skjønner jo lite av oppstyret. Idag var det Brunos store dag, og han fikk pølse og kake, og han fikk søle og grise så mye han ville! Og SOM han koste seg! Familie og venner var tilstede på feiringen i hagen i det STRÅLENDE været.
Ny, god solkrem til kidsa!
Fikk en prøve på en ny solkrem forleden, og den kan anbefales! Merket Solrx er relativt ukjent i Norge, men kjent i Australia. Australia har enda strengere regler hva kvalitet på solkrem angår, så det i seg selv er et bruksargument, tenker jeg... Jeg har testet kremen for barn, med solfaktor 30+. Tobias pleier å bli hysterisk over å bli innsmurt, men faktisk ikke med denne. Begge ungene lot seg villig smøre, og Tobias mente til og med at HAN TRENGTE MER!! Kremen var ikke klissete, trekker supert inn i huden og lukter godt. Da den i tillegg er fri for PABA's, parabener, mineraloljer, alkohol og parfyme, kan jeg lett anbefale denne kremen til alle dere med småtroll i sommer! Kremen selges kun hos helsekostkjeden "Life" i Norge.
fredag 3. juni 2011
Lille skøyer!
I dag har Bruno vært på helsestasjonen på ettårskontroll, og lillegutt har blitt målt, veid og vaksinert. Vi har kost oss masse i det NYDELIGE været i dag! SjarmTROLLET har vært en skikkelig skøyer i dag!
Abonner på:
Innlegg (Atom)