Strømstans!

Det er helt utrolig hvordan alt stopper opp under en strømstans! Kl. 11 gikk strømmen på jobben i dag. Jeg var i gang med å lage en nett-prøve i kunsthistorie da alt forsvant. Videre hadde jeg planer om å innkalle til første elevrådsmøte pr. mail, og etterhvert skrive halvårsplan i to fag. Plutselig blir man helt handlingslammet! Hva GJØR man når alt er basert på teknologi? Ikke kommer man på nett, når PCen går tom for batteri er alt av tekstbehandling kjørt, ikke en gang kopimaskinen fungerer! Det er faktisk helt UMULIG å fungere som lærer uten kopimaskin! Etter å ha planlagt morgendagens timer var det faktisk like greit å reise hjem. Ganske så sprøtt hvor avhengig man er av STRØM!  Håper på lys, varme og teknologi i morgen!

Momarkedet - nostalgi og fordums magi

I dag var vi på Barnas Dag på Momarkedet! Det må sikkert være noen-og-tjue år siden jeg var det sist! Da jeg var barn og tenåring var det tradisjon å dra til Momarkedet. Vi gikk rundt og spiste rosa soft is med stivt sjokoladetrekk, kjørte karuseller, glante på gutta og fulgte med på stjernespekkede sceneshow. Ukas høydepunkt var fredagskvelden med utendørs ungdomsdisco! Dritfett! Vi stæsja oss og dro for å flørte med gutta som kom fra alle stedene rundt Momarkedet. Det var den eneste arenaen som tiltrakk ALLE i Indre Østfold. Det var skikkelig stas! Var nok en del som tok den første røyken eller ble full for første gang der!

Den gangen syntes vi Momarkedet var ENORMT. Vi syntes det var flust med karuseller, utallige lodd- og konkurranseboder, mengder av salgsboder og mange andre fasiliteter. I dag fikk jeg bekreftet at vi gjerne rosemaler fortiden - at vi husker det vi vil huske og fortrenger resten. Kanskje hadde vi ikke helt det store sammenlikningsgrunnlaget heller....vi var jo fra Indre Østfold! I dag så jeg rett og slett et skikkelig pinglete tivoli! Magien er borte for meg, men jeg var glad for å se at Tobias og Mia i sin barnlige glede så det jeg en gang også så. De syntes det var TOPP! Barn trenger ikke mer for å glede seg. De har kost seg masse i dag, kjørt karuseller, gått i spøkelseshuset, sett norske gårdsdyr i havnehagen, spist pølser og rosa softis, og kanskje vil både Tobias, Mia og Bruno bli like glade i Momarkedet som jeg var da jeg var liten. Kule konserter og gode artister er der fortsatt! Det blir magi av det også!

Besøk i Drammen!

Når det BØTTER ned fra himmelen, og alle sluser er åpne, er gode råd dyre da det kommer til sysselsetting av to små urokråker en HEL DAG. Når det i tillegg graves i oppkjørselen, og man til enhver tid må passe på at gullungene ikke havner bak en gravemaskin eller lastebil, er det like greit å rømme huset for en dag. Det var derfor en ypperlig anledning til å besøke gode venner med jevnaldrende barn i Drammen! Vi hadde det veldig koselig, og Tobias og Linnea syntes det var fint å møtes igjen. De "gifta" seg tross alt for et par år siden! Det tror iallefall Tobias, siden de tok kjærestebilder i en bryllupsbrunsj :) he,he :)

Skoleblogg - HOT eller NOT?

Jeg har levd i den tro at “alle” ungdommer blogger eller synes blogging er kult. Dette har nettopp vist seg å være en villfarelse. I den tro at jeg er en ungdommelig, kul og innovativ norsklærer med kreative ideer på veien mot økt skriveglede og gode skrivere, presenterte jeg ideen om en “trinn/klasseblogg” for mine elever denne første skoleuken. I stedet for anerkjennende blikk, brede smil, trampeklapp og glade utbrudd av typen “YES!”, “FETT!” “KONGE!”, ble jeg møtt av en apatisk stillhet og noen hevede øyebryn. Det er liksom sånn at om du i din naivitet forventer EN type reaksjon (i mitt tilfelle en positiv) er du helt uforberedt på den motsatte. Jeg ble litt satt ut! HVA? Er ikke dette kult? Total skivebom? Jeg hadde jo tenkt på dette lenge, at dette skulle være en annerledes og KUL måte å bli bedre skrivere på! Uformell skriving, ut-med-bok-inn-med-nett, sosiale medier i beste skoletid – KAN det bli bedre? Tydeligvis. Ja, ja, det er bare å innrømme det – jeg mister grepet, jeg vet ikke lenger hva som er fenger ungdommen – jeg begynner å bli TEIT!

Fin skolestart!

Mor har nå vært på jobb i noen dager og trives veldig med det! Har nå startet skikkelig opp med elevene også, og det har vært veldig hyggelig. Rart med det, men det føles ikke som om jeg har vært borte en eneste dag, alt faller liksom på plass igjen! Men elevene har blitt MYE høyere siden jeg forlot dem i slutten av åttende, særlig gutta! De er liksom helt PLUTSELIG både ett og to hoder høyere enn meg, og stemmene litt mørkere enn sist! Rart at jeg ikke har sett det komme, for jeg har jo vært innom en tur sånn innimellom! Vel, uansett har det vært en veldig fin start på dette skoleåret, med flotte elever, god arbeidsmoral (måtte det bare vare) og hyggelig tone mellom både elever og lærere.

Bruno har blitt ordentlig barnehagegutt, og det begynner å gå seg til allerede. Deilig, for det er en STOR prøvelse for et stakkars skrøpelig mammahjerte å måtte forlate et hulkende barn oppløst i tårer hver dag. Var derfor veldig glad da jeg hørte at det hadde gått bra idag. Håper han kommer til å stortrives!

Planleggingsdager!

Ordet planleggingsdag vekker snodige assosiasjoner hos folk. Det er rart med det, men hvis jeg sier til folk at jeg har planleggingsdager på jobb, så tror de jeg har FRI! Det er helt tydelig at enkelte ting henger igjen fra egen barndom og skoletid når planleggingsdag var synonymt med fridag. VEL, jeg kan forsikre alle som leser dette at det IKKE er fri! Ikke for lærerne! Vi skal nemlig i løpet av tre-fire arbeidsdager planlegge uker og måneder fram i tid, noe som ikke tar LITEN tid, for å si det sånn..... De siste dagene har derfor vært fylt med legging av timeplan, noe som kom i boks etter TREDJE dag og uttallige turer innom ulike trinns arbeidsrom for å sikre at ingen lærere ble dobbeltbooket, ingen klasser krasjer i spesialrom og at alle lærertimer og ressurser plasseres, at alle elever som har krav på ekstra hjelp får det gjennom økt lærertetthet, og at timeplanen til slutt lagres på Fronter OG skolens felles nettverk, leveres til nærmeste leder, vikarinnkaller og kopieres til elever og foreldre. DA kunne man endelig gå igang med resten av de viktige forberedelsene, som fordeling av elever på klasserom, tegning av klassekart (nøye gjennomtenkt for å begrense uro), hente lærerveiledninger og bøker til seg selv, hente kladdebøker til elevene (400 stk), fordele kontaktelever, booke tid og sted for foreldremøte, lage informasjonshefte til foreldre og elever, kopiere opp disse, skrive aktivitetsplan for tiden fram til jul, lese gjennom alle kulturtilbud som foreligger, sånn at man kan KASTE seg på det mest interessante før det er for sent, BEGYNNE på emneplan i alle fag, i beste fall begynne på noen av halvårsplanen som skal skrives i alle fag, og til slutt tenke litt på mandagen som snart er her....da skal vi nemlig STRÅLE mot en flott gjeng med ivrige, engasjerte og ambisiøse tiendeklassinger som GLEDER seg til å avslutte grunnskolen med stil (I wish....). Da er det iallefall greit at ting virker litt planlagt og at alt er på stell! Og så er faktisk skoleåret i gang! Dagene kommer i en fei, enten man er klar eller ikke! Det er bare å henge i!

Det har vært fire hektiske, men hyggelige dager, litt anderledes enn dagene jeg har hatt de siste 15 månedene. Slitsomme på en annen måte enn jeg er vant med, men litt deilige også! Merkelig nok føles det som om jeg ikke har vært borte en eneste dag! Rart hvordan ting faller på plass! Nå gleder jeg meg til å møte elevene mine igjen – jeg er sikker på at dette blir et godt år!

Tilbake til hverdagen!

Årets høydepunkt - strand og badeliv i Hellas - er et tilbakelagt stadium, og livet går igjen i det vanlige. Strand og sol er byttet ut med lekeplassen over gata og regn i håret, tzatsikien og den greske salaten er byttet ut med kjøttboller, poteter og tyttebær, og det er dessverre ikke lenger slik at man går ut av en møkkete leilighet og kommer hjem til en skinnende ren.... Nei, nå er det matlaging, vasking, barnehage, og ikke minst - JOBB- for meg igjen. Blir sprøtt, jeg har vært hjemme med mini i 15 mnd nå, og det har bare gått SYKT fort! Blir uvant å dra på jobb. Gruer meg veldig til stresset på morgenene, med levering av to barn til to ulike avdelinger i en barnehage som ikke åpner før halv åtte, kjøre ring tre i rushet, og klare å være på jobb åtte.....blir nok en liten spenningstopp hver morgen det! Får virkelig håpe tiendeklassingene mine har vokst seg modne i sommer, så de ikke setter skolen på hodet hvis jeg blir noen minutter forsinket..... Bortsett fra morgenstresset ser jeg faktisk litt frem til å komme meg ut litt alene igjen.Skal bli deilig å ikke ha noen hengende i klærne mine hele tiden, og kanskje kunne ta en kaffekopp i fred og ro. Vel, den trofaste PUMA skoleveska mi er nå hos skomakeren til reperasjon (det har jeg brukt 15 måneder på å få til....), ny lærerplanlegger er kjøpt, og mitt 13 år gamle pennal er nå erstattet med et flunkende nytt! Dette blir bra!

Siden hverdagen føles veldig grå og trist etter flotte 15 dager på greske øyer, drømmer jeg meg (og kanskje dere) bort med noen deilige feriebilder.

22. juli

22. juli

En tragedie. En katastrofe. Ondskap.

Et folk i sjokk.

Her – i vårt lille land? I vår lille, trygge by?

Vantro er vi tilskuere

til en scene vi ikke kan tro er sann.

Til en ondskap

vi ikke kunne ane blant oss.

Ufattelig.

Begynnelsen er vond,

et helt folk er i sjokk.

Fortsettelsen enda verre.

Barn og unge,

uskyldige, spirende liv,

rives bort.

Meningsløst.

Et helt land i sorg,

et helt folk sammen i det triste.

En nasjon av ufattelig sterk ungdom.

Mot, uselviskhet, nestekjærlighet.

Styrke, livsglede, uslettelig kamplyst.

Vi lar oss ikke knekke.

Vi er sterke.

Sammen.

Vi må ikke skjule

det som spirer og gror,

men ytre og mene,

diskutere og hevde.

Vi må ikke bli redde.

Utviklende uenighet, ytringsfrihet.

Demokrati.

Ondskapen fikk et ansikt.

Kanskje et uventet et?

Man kan ikke vite hvor ondskapen bor.

Den må ikke næres.

Den må ikke gro.

Sammen skal vi videre.

Aldri skal vi glemme.