Liten bursdagsfeiring for Linemor

Har nettopp hatt en liten hyggelig sammenkomst her hos meg og feiret Linemors bursdag. Lenge siden forrige jentekveld, og det var koselig å skravle litt igjen! Blir dessverre så altfor sjelden man har tid til sånt midt oppi unger og husbygging! Litt enkel tapas-snacks ble det også! Og noe godt til kaffen.....nam, nam :) God natt alle sammen!

Helg med både oppturer og nedturer!

SÅ skuffet var vi!

Denne helgen har bydd på hendelser i begge ender av gledesskalaen, hvis man kan si det sånn! Gårsdagen begynte bra med at jeg og Tobias dro på SATS mens mini var igjen hjemme med pappa. Det er litt mindre stress å ha Tobias på barnepass, man VET liksom at man ikke blir hentet i dusjen.... Etter trening kjøpte vi bursdagsgave til lillebror, og Tobias var veldig fornøyd med valget :) Resten av dagen gikk sin gang med rydding, leking, muffinsbaking, matlaging, mer rydding og endelig legging, mens Thomas drev på huset som vanlig! Slutten av kvelden ble ikke akkurat som jeg håpet på, og det var to ENORMT skuffede voksne som tok kvelden tidlig.

I dag: NY DAG, NYE MULIGHETER! Følte jeg trengte litt variasjon, og kastet ungene i bilen halv ti og kjørte til mor og far i Askim. Lenge siden vi hadde vært der! Noen ganger er det bare deilig å komme seg bort litt, og det er jo litt godt for en sliten mamma med litt avlastning og hjelp av og til også. Ekstra stas var det at det plutselig løsnet skikkelig for Bruno i dag, og han GIKK ALENE over hele stua og kjøkkenet hos mormor og bestefar! Han har tatt noen skritt alene tidligere også, og jeg visste han kunne, men at han ikke helt trodde på det selv, men nå skjønte han det liksom plutselig! STOR STAS! Nå kan jeg si at BEGGE gutta mine gikk ÉN uke før de ble ett - MORO!

Så helgen begynte bra og slutta bra, og mellompartiet får man bare glemme så fort som mulig!

ÉN dag igjen!

Kun ÉN DAG IGJEN! Stor dag i morgen! 

Barnehagepanikk!

I disse dager ser man panikken bre seg om småbarnsforeldre! Uansett hvem man snakker med dukker spørsmålet om barnehageplass opp. Usikkerheten er stor, og engstelsen berettiget. Hva om man ikke får plass i nærheten? Hva om man får plass på den andre siden av byen? Man har knapt nok med tid om morgenen før jobb fra før, og rushtrafikken i hovedstaden er ikke noe å kimse av.... I noen bydelser er det vanskeligere enn i andre. I min bydel er det stort trykk. Det har vært en enorm tilvekst av småbarnsfamiler her, og jeg forstår godt at områdets foreldre til årets ettåringer har panikk. Heldigvis er jeg ikke en av dem! Jeg er glad for at vi fra før av er i en privat barnehage med søskenprioritering, og at minsten er født midt på året og ikke på slutten. Allerede i mars fikk vi beskjed om at vi var sikret plass, noe som var en stor lettelse. For det eneste som må være verre enn å få barnehageplass på den andre siden av byen, må jo være å ha to barn i to ulike barnehager. Det er ikke rent lite logistikk med i bildet for yrkesaktive foreldre med barn!

Lykke til alle dere som ennå ikke har fått plass! Jeg krysser fingre og tær for dere!

Kveldstur på IKEA

Nå er klokken rundet elleve (PM), og jeg har nettopp kommet hjem fra IKEA. Sånn er det med småbarnsmødre - man må først få ungene i seng, så få barnevakten på plass, sånn at man faktisk får tid til å snakke med en kjøkkenplanlegger i fred og ro. Forresten SYKT mange mennesker på IKEA sent på kvelden! Som den optimisten jeg er, trodde jeg liksom det nesten var folketomt der på den tiden - SÅ FEIL KAN MAN TA! Så nå er kjøkkenet til utleiedelen kjøpt inn, alt står stablet og klart til sammenskruing - tjohei, det blir jammen gøy.....ikke noe slår IKEAs flatpakker!

Har i tillegg kjøpt inn MALM-kommodene, og lekereolene som skal bli fundamentet til Tobias sin nye seng. Det blir spennende, for dette er mitt eget lille prosjekt :) Dere skal få se resultatet! Mulig jeg trenger bittelitt hjelp av snekkerpappa.....he,he.

Min omtenksomme lille engel!

Min lille engel på fire er ikke BARE rampete. I går var barnehagen stengt (planleggingsdag), og da fylte vi dagen skikkelig, gutta og jeg. Først var vi på SATS og trente. Stor stas å være på barnepass - iallefall synes Tobias det! Luringen vet også at det gjerne vanker en tur på McDonalds etterpå da.... Etter Mc´ern, som Tobias sier, shoppa vi kule t-skjorter til gutta. Tobias er en liten jålebukk, så han synes det er gøy å få nye, kule klær :) Deretter dro vi til Ullevål fordi jeg hadde time til røntgen der. Det er da min lille, skjønne engel kommer inn på røntgenrommet med en liten lapp til meg og sier: "Denne er til deg, mamma. Premie - fordi du var så flink!" Åååå, nydelige gutten min! Siden han alltid pleier å få premie etter legebesøk, syntes han synd på meg som ikke fikk noe.

For dere som ikke skjønner skikkelig kunst så er dette en dinosaur-bane!

Betingelsesløs kjærlighet

Det er slitsomt å være mamma. FRYKTELIG slitsomt til tider. Sånn er det bare - og det må man ha lov til å si. Noen ganger lurer jeg på hva jeg tenkte da jeg planla å få to barn på tre år. Jeg var jo gammel nok, og realistisk nok, til å forstå at det kom til å bli en endring av livsstil, og nødvendig med en del andre prioriteringer enn jeg hadde tidligere, men HVOR MANGE og  HVOR STORE endringer - DET tror jeg ikke jeg helt forsto....Det er aldri tid til kafébesøk med venninner UTEN BARN, jeg handler aldri klær til meg selv lenger - det har jeg ikke tid til for de må PRØVES, noe som er helt umulig med en BUTIKKALLERGISK unge på slep, sminkingen kan maksimalt ta fem minutter, håret får man ikke tid til å tenke på, og det er et
mirakel hvis klærne man har på er uten snørr, sikkel eller matrester når man endelig kommer seg ut blant folk. Det er slutt på å se litt FRESH ut, for å si det sånn!

Noen ganger føles foreldreoppgaven altoppslukende og energitømmende. Det føles som om barna SUGER energien ut av meg, for når kvelden kommer og de er i seng, føler jeg meg som en slitt vaskeklut. Det er ikke noe spenst igjen, og hodet føles som vatt. Alle kreative tanker som kanskje har dukket opp i løpet av en dag er VIPS borte, og den energien jeg hadde mens jeg planla alt jeg skulle gjøre når ungene var i seng, har også forsvunnet, akkurat som dagen! Hvor ble tiden av? Det er så sinnsykt mye jeg skulle ha gjort som jeg ikke rekker! En strekker liksom aldri til!

Noen ganger er det vanskelig å føle seg som en god mamma. Når minstemann gråtende henger i buksebena mine uansett om jeg lager mat, vasker opp, sminker meg eller sitter på do, eller når han slår seg vrang i butikken slik at jeg glemmer halvparten av det jeg skal ha og må tilbake igjen minst to ganger den dagen. Eller når fireåringen trenerer ALT om morgenen sånn at vi nesten ikke rekker barnehagen før LUNSJ (samtidig som minsten gråter snørr og tårer fordi han er kjempetrøtt), eller når han hver morgen etter at frokosten er inntatt, snur tallerkenen på hodet så hele gulvet blir fullt av smuler - IGJEN, og antakelig også velter melkeglasset,  eller når han tisser utenfor for n´te gang på en uke, og jeg må skrubbe dogulvet og holde minsten unna på samme tid. DA er det ikke lett å opptre som en fattet, pedagogisk og tålmodig mamma, som rolig bruker innestemme og dropper alle NEI-fraser og negativ vinkling på irrettesettelsene. Da fremstår jeg nok dessverre mer som en hylende, frustrert, sinna dampkoker. Ære være den som klarer å besinne seg. Jeg er full av beundring for tre- og firebarns foreldre - de må være supermennesker!

Så er det øyeblikkene man gjemmer i hjertet sitt. De vakre øyeblikkene, klemmene, ordene, kyssene og hengivenheten, tilliten og kjærligheten man føler fra de små. Å kjenne vamen fra den lille, sovende bylten i pysjamas som puster rolig og tillitsfullt i armene mine - det er lykke. Å kjenne varme, myke barnearmer rundt halsen, og få en "knusekos" - det er lykke. Å si god natt og dytte dyna rundt min lille elskling og si at jeg er glad i han - verdens beste gutt- det er lykke. Og mest av alt er det lykke å høre: "- glad i deg også, mamma".

Uttrykket BETINGELSESLØS KJÆRLIGHET er sterkt og vakkert. Man kan umulig forstå hva dette innebærer før man har fått barn. Man ser gjennom slitet, prøvelsene og nedturene. Man husker bare det som er bra, de nydelige, gode øyeblikkene. Man vil ikke være noe av det foruten!  Alle øyeblikkene har en MENING. Å elske noen like høyt, UANSETT - det er sterkt. Man tilgir og elsker, elsker og tilgir. Det er KJÆRLIGHET. En naturlig gitt gave til mor, far og barn. BETINGELSESLØS kjærlighet.

Konfirmasjon og 17. mai på Fosen

Det har vært litt dårlig med blogging i det siste! Jeg og ungene tok trikk-tog-buss-båt til Fosen på torsdag, og vi ble værende til kvelden 17. mai. Da satt vi på hjem med Thomas som kom kjørende opp en snartur 16.mai. Mamma, pappa, brodern og datteren hans var også der. Vi deltok i konfirmasjonen til fetteren min, Eirik, og hadde ellers en koselig langhelg med familie vi altfor sjelden ser. Det var veldig hyggelig å kunne feire 17. mai der! Været var som det pleier på Fosen - UFORUTSIGBART og SKIFTENDE :)  Det var sol, regn, vind, kaldt og varmt (vel, ikke så veldig varmt...)



Vi bodde hos onkel på Oksvoll. Der var det hester, kuer og kalver, noe Tobias og kusine Mia syntes var stas. Det var også stor stas å plukke skjell i fjæra! Rart hvor gøy enkle ting kan være når det er noe man vanligvis ikke gjør!  På vei hjem sa Tobias at han ville være mer på ferie :)

 Tror de fleste i familien kommer til å huske Tobias som en liten "Emil". Han fant på mye rart SOM VANLIG, og det er vel ikke alle som klarer å sette seg fast mellom setet og ryggen på stolen under en konfirmasjonsmiddag.....

Kjeeeedelig

Deilig helg!

Nok en strålende helg er over. FANTASTISK vær, MASSE is, besøk på loppis på Engebråten, dans og musikk på trikkestallen hele helgen, NYDELIG seier over Chelsea (vi er mest sannsynlig LIGAMESTERE!!!)  og strålende innsats av hockeygutta våre i VM (dette er virkelig gutter som blør for drakta!) - kan det bli bedre? Og jaggu vinner RBK over Molde i skrivende stund også! Jeg har til og med malt verandarekkverk! Det ble så FINT! Er dessverre ikke ferdig, for dette må gjøres i flere omganger - men det nærmer seg! FOR EN HELG!

Gjenbruk!

Se så fin loppis-gyngehesten ble! Den sto mutters alene midt på Kjelsås skoles skolegård en loppisdag i mai i fjor. Han så litt stusselig ut, var furufarget og hadde grelt, påmalt ansikt. Ingen ville ha han, stakkars. Men se på han nå! Med ny, flott farge og med saueskinn på ryggen - klar for en ny familie i nytt hus!

Superfinale!

For en finale det blir på Wembley 28.mai! Alle som liker GOD fotball MÅ jo bare glede seg! Verdens beste klubblag, Manchester United, mot det klart nest beste, Barcelona! Knall! Det kunne ikke blitt bedre - la oss bare håpe United gjør en bedre figur denne gangen! Det blir iallefall ingen "walk in the park"! Barca er GODE....

Blogging!

Hvorfor blogge? Et spørsmål det er vanskelig å svare på, synes jeg. Er det liksom sånn at man vil vise andre hva slags liv man lever? Er det for å føre en slags dagbok over hva man foretar seg hver dag?  Eller er det for å få en slags respons fra omverdenen på den personen du er, eller iallefall gir deg ut for å være, på en blogg? Mamma spurte meg rett etter at jeg lagde denne bloggen, om hvem som gidder å sitte å lese sånt! Hun lurte på hva som får folk til å lese om andre folks liv og  trivialiteter på nett. Det var vanskelig å svare.

Noen blogger er typiske temablogger, som f.eks. "mammablogger", "interiørblogger", "moteblogger", "bakeblogger" osv. Hva slags linje skal man legge seg på? Jeg synes det er utrolig vanskelig å holde meg til kun ett tema. Jeg mener mye om mangt, men ikke SINNSYKT mye om ETT tema. Og jeg tror ikke folk er så veldig interesserte i å se hva ungene mine gjør HVER dag! Det må i så fall være besteforeldre og sånn, men det er jo virkelig ikke disse som utgjør hoveddelen av leserskaren.

Så hva skal man fokusere på for å få lesere? Jeg har tittet på en del blogger i det siste for å se hva som fenger, hvilke som har mange tilhengere osv., og det som slår meg er at ALLE ER SÅ PERFEKTE - både bloggene i seg selv og bloggerne. Det finnes så sinnsykt mange NYDELIGE, ESTETISKE blogger der ute! Man skulle tro at alle bloggere var profesjonelle fotografer! Det er liksom ikke så mange slørete bilder fra en Iphone i farta!

BLOGGERNE virker også veldig perfekte. De lever sitt liv med DRØMMEmannen som de er like forelsket i etter 20 år sammen, nydelige, høflige, vannkjemmete barn i nydelige klær (ikke H&M - for guds skyld!) og strøkne Home and Cottage- og Chabby Chic-eneboliger med perfekte hager med kunstrotting, hengekøyer, lykter og blomster. Alt er så perfekt at det nesten blir litt kjedelig! Men tydeligvis er det dette folk vil ha! Disse bloggene har utrolig mange daglige treff, og fantastisk mange følgere! Er vi sånn at vi jager drømmen om det perfekte - at vi "vindusshopper" lykke og estetikk på nett? Jeg ser at bildene er pene, jeg blir imponert - jeg innrømmer lett det, men jeg synes det blir litt KJEDELIG  i lengden når det aldri er noe BUDSKAP! Ikke engang små, enkle betrakninger om livet! Det er ikke noe spennende å vente på neste vakre bilde, liksom!

Men når det er sagt, så er det virkelig en utfordring å finne interessante ting å blogge om daglig. Det er jo ikke alltid det skjer noe spennende, og det er ikke alltid jeg har så fryktelig sterke meninger om noe. Ofte har man ikke TID til å legge ut noe heller! Når ungene er i seng, oppvask og klesvask er tatt og stuebordet ryddet og vasket (dette er prioriterte husoppgaver hos meg - så får heller hyblekaninene formere seg i hjørnene og sokkene sette seg fast i parketten av og til), føles hodet mitt som VATT. Det er liksom ikke rom for de helt store, brilliante, provoserende, informative eller morsomme innleggene da. Jeg kan komme på mange morsomme temaer på dagtid mens jeg triller rundt i gatene, sitter på spinningsykkelen eller er i butikken, men når kvelden kommer har jeg  plutselig skremmende lite smart å komme med! Da blir det veldig lett DAGBOK....

Det er på en måte litt stas at folk er innom og besøker bloggen min, men samtidig kjenner jeg at jeg blir litt stresset og nysgjerrig på hvem som egentlig er inne og leser om meg og mine. Det er liksom ikke så farlig om ukjente følger med på det jeg skriver, men jeg kjenner prestasjonsangsten snike seg innpå ved tanken på at folk jeg kjenner godt også er her! Vel, uansett er det jo hyggelig at folk gidder å følge med på hva jeg og gutta foretar oss!


- og så er det noen ganger VELDIG vanskelig å finne illustrative bilder til bloggen....bilde og tema skal liksom henge litt sammen....-sleit litt i dag, for å si det sånn, derfor blomster -det passer alltid og er så VAKKERT :)

Hva mener DERE skal til for at en blogg skal være god?
Hva leser DERE helst om?

En spennende hus-uke!

Dette er en spennende uke! Endelig kommer kjøkkenet vårt! Det blir utrolig kult å få det opp - føler liksom at vi er litt nærmere innflytting da....:) Laminaten til resten av gulvene blir også levert denne uken, så da vet vel alle hva Thomas og pappa skal drive med fremover! Laminaten til stue/kjøkken og gjesterom blir nesten lik flisene i 1. og 3. etage i fargen, så det blir nok kjempefint! Til tross for dette, får jeg liksom en OJ-HER-ER-DET-MYE-SOM-GJENSTÅR-følelse når jeg går rundt i huset....

Når det gjelder uteområdet så går jeg i grunnen bare og venter på at BO BEDRE skal dukke opp med brask og bram og kunngjøre seier i VINN-UTEROM-KONKURRANSEN som avgjøres i disse dager! Det hadde vært noe det!